Stråling #4

Det er lørdag, min første lørdag her i Tyskland og jeg har allerede vært her i 5 dager. I dag har jeg vært på min fjerde strålebehandling, og det gikk helt fint. Det var så rart å være på klinikkområdet i dag, alt var så utrolig stille. Selv om man var på utsiden så kunne man ha hørt en knappenål falle, og likedan var det på innsiden. Jeg er alltid tidlig ute og slik er det bare, jeg liker ikke å stresse så det er mye bedre å ta seg litt ekstra tid og tid er jo noe jeg har mye av her nede. Så i dag var ingenting anderledes, jeg slengte bakenden ned på sofaen i det store venteområdet over 1 time før jeg var satt opp. Da jeg kom dit så var det kun en annen person som satt der og ventet, det er heller ingen resepsjon å melde seg i da de ser på kamera når du kommer (noe som forklarer hvorfor jeg ble tatt "selfie" av når jeg var her nede sist)

Så der sitter jeg da og venter, legger ut en liten videosnutt av venterommet og stillheten på FB, da plutselig mor og datter duoen fra Norge dukker opp igjen. Denne gangen tar jeg mot til meg og snakker med de, og det viser seg at dattra i dag hadde sin 25 stråling av 30. Vi sitter og snakker noen minutter før dattra blir kalt inn, og før jeg vet ordet av det selv så blir jammen meg jeg kalt inn selv nesten 1 time før min opprinnelige time. Den 4 strålinga gikk heldigvis like fint som de andre, den stramme maska har blitt en vane og i dag var jeg så trøtt uansett så jeg var på nippet til å sovne. 

Denne dagen gikk jeg også langs elva og inn til Heidelberg sentrum, det verker og sliter i hele kroppen ikke bare pga de plagene som jeg opprinnelig har, men kroppen er ikke vant med å bevege seg så mye lenger. De dagene jeg har gått og kommet tilbake til hotellet etterpå, så har muskelsmertene vært veldig vonde og kroppen har vært utslitt. Jeg vet at jeg bare har godt av å bevege meg litt, jeg må bare ikke overdrive. Jeg kan ikke skryte på meg å ha fått mye søvn i det siste, så når jeg kom inn døra i dag så dro jeg bare med meg pute og dyne inn til sofaen, og tok til takke med tysk tv ;)  Så her sitter jeg fortsatt, ene tåfislapp til lufting da jeg oppdaget vannblemma fra helsike under foten. Ikke noe rart jeg hadde vondt under der når jeg gikk i dag, så nå er blemma oppspretta og til tørk ;)

En liten observasjon jeg har gjort meg de siste dagene er at jeg ikke har sett et eneste trehus her siden jeg kom, finnes bare murhus så langt øye kan se. Og en annen ting er at tyskerne egentlig er et veldig hyggelig og høflig folkeslag, det finnes jo selvsagt unntak.  Folk hilser og smiler til deg når du er ute å går, i går ble jeg overfalt av en utrolig skjønn liten valp og eieren  hun snakket godt engelsk. Alle leger og teknikere på sykehuset smiler og hilser, og det samme gjør pasientene som sitter på samme venterom. I går tok jeg en liten pustepause på en benk da en eldre herremann kom bort og lurte på om han også kunne sitte på benken i 2 minutter, han snakka selvfølgelig på tysk men var ganske enkelt å skjønne hva han mente :) 

Selvfølgelig så har jeg møtt en og anna tysker som ikke kan engelsk, og som oppfører seg surere enn en sitron. MEN når flertallet av de jeg møter og skal ha med å gjøre er så hyggelige og imøtekommende, så klarer jeg absolutt å møte en sitrusfrukt eller to.

Neste uke blir kort, iallefall når det gjelder behandling, dette da pga vedlikehold på strålemaskinene. Derfor har jeg bare stråling mandag, tirsdag og onsdag neste uke, resten av uka har jeg da fri. Planen er da at jeg skal prøve å leke litt turist, se litt mer av Heidelberg og kanskje til og med få sett slottet!! 

Men akkurat nå skal resten av lørdagen gå til å slappe av, det samme med morgendagen. Da skal kroppen få litt hvile både fra stråling og gåing, kjennes ut som om den trenger det.

Håper dere alle nyter resten av helga !

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

downsizeaplussize

downsizeaplussize

35, Larvik

Kategorier

Arkiv

hits