Proton stråling/terapi

Protonterapi, som er en form for strålebehandling, er et etablert behandlingstilbud i mange land, men ikke i Norge. Protoner er ladede kjernepartikler som kan benyttes i strålebehandling, og som har samme effekt på celler som vanlig strålebehandling. Protoner gir imidlertid en mer avgrenset doseavsetning enn vanlig stråleterapi.

Protonterapi gir dermed lavere stråledoser til omliggende friskt vev og mulighet for å redusere bivirkninger som følge av strålebehandling. Samtidig kan strålebehandling med protoner gi høyere stråledoser til svulstvev enn det som er mulig å oppnå med tradisjonell strålebehandling.

Behandlingen er i første rekke aktuell hos pasienter hvor det ikke lar seg gjøre å tilføre tilstrekkelig store doser til svulsten med tradisjonell stråleterapi uten betydelig risiko for bivirkninger, eller hvor de stråledoser som gis i dag fører til betydelig grad av bivirkninger. I underkant av 50 norske pasienter ble sendt til utlandet for protonstråling i 2015. Flere av disse er barn og unge.

 

Protoner er relativt tunge partikler som ikke spres så mye på veien til kreftsvulsten. Selve prosessen, der bevegelsesenergien til de hurtiggående partiklene går med til å inaktivere celler, skjer på en effektiv måte i kreftsvulsten ? det er minimalt med stråling som kommer gjennom til det friske vevet på baksiden. Sammenliknet med konvensjonell stråleterapi kan strålingsdosen til det friske vevet omkring være betydelig lavere. Uønsket stråling til normalt vev kan gi akutte bivirkninger, men muligheten for utvikling av stråleindusert kreft er også en bekymring, særlig når barn behandles. Slike ettervirkninger kan gjerne ikke observeres før flere tiår etter behandlingen.

Da dosen utenfor svulsten blir mindre ved protonbehandling enn ved tradisjonell strålebehandling, kan man i noen tilfeller øke strålingsdosen til kreftsvulsten uten at det gir større bivirkninger ? og da også øke sannsynligheten for helbredelse. Siden behandlingsmetodens virkemåte likner konvensjonell stråleterapi, men med muligheter for å generere bedre behandlingsplaner, kan det diskuteres om bruk av protoner i prinsippet er en ny behandlingsform eller om det er en utvikling eller forbedring av den tradisjonelle stråleterapien.

Protonbehandling har foregått i flere tiår. Stort sett har dette skjedd ved forskningsanlegg der man også har behandlet pasienter. Det siste tiåret har det vært en utvikling mot at anleggene blir skreddersydd for pasientbehandling. På verdensbasis er det nå oppført en del protonanlegg, og i Sverige er det ett under bygging. Teknologien og metodene for protonbehandling er under utvikling og det mangler i noen grad standardisering, uten at dette faktum endrer noe ved de fordelaktige sidene protonterapi kan ha.

I 2006 la en gruppe norske fagfolk frem en rapport om de kliniske resultatene av protonbehandling (23). De oppsummerte at de kliniske bevisene var for mangelfulle til at man kunne trekke konklusjonen at protonbehandling var tradisjonell behandling overlegen hos aktuelle pasientgrupper og at metoden foreløpig måtte anses å være utprøvende behandling. Videre konstaterte de at for at den skulle kunne anerkjennes som standardbehandling for visse diagnoser, måtte det gjennomføres flere randomiserte kliniske studier.

/sites/tidsskriftet.no/files/2010--L10-08-Per-0061-02.jpg

Doseavsetningen innover i en pasient ved tradisjonell strålebehandling (fotoner) og protonterapi. Mens doseavsetningen fra fotonene er størst ved grunne dyp, har protonene en karakteristisk avlevering av strålingsdosen mot slutten av deres rekkevidde. Dette gjør at protoner har bedre tilpasning av doseavsetningen enn fotoner når svulsten ligger dypt

Protonterapi og randomiserte kliniske studier

For at et legemiddel eller en behandlingsform skal kunne tas i bruk, er det strenge og anerkjente regler for hvilke tester som skal gjennomføres. Det vil alltid være et krav om randomiserte kliniske studier. Når det dreier seg om protonterapi, har det vært stilt spørsmål ved om slike studier er nødvendige, mulige eller etisk forsvarlige (89). Hvis protonterapi kun er en forbedring av den tradisjonelle stråleterapien, er det da nødvendig å gjøre slike studier? Da forskjeller mellom protonterapi og tradisjonell strålebehandling kan vise seg mer enn 20 år etter at pasientene er behandlet og det er vanskelig å vite om pasientgrunnlaget vil bli stort nok til å trekke konklusjoner før lenge etter dette, vil det være mulig å gjennomføre disse studiene? Vil man få et tilstrekkelig antall pasienter som sier seg villig til å motta begge typer behandling når de skal være fullt informert om begge behandlingsformene og man sterkt mistenker at den ene er bedre enn den andre?

Når man sammenlikner to behandlingsformer der man vet at den ene gir mindre stråling til det friske vevet og virkningen på kreftsvulsten er den samme ? er det da etisk forsvarlig å la noen pasienter få den behandlingen som skader det friske vevet mest? Og siden legen har et moralsk ansvar overfor pasienten til å informere om beste mulige behandling, kan han da rettferdiggjøre å sende pasienten til to mulige utfall der han foretrekker det ene (10)?

Slik fremkommer en argumentasjonsrekke som umuliggjør innføring av protonterapi innenfor et anerkjent rammeverk av tester:

  1. Protonterapi kan ikke etableres som behandlingsform før det foreligger kliniske studier som underbygger denne behandlingsformens overlegenhet i forhold til dagens

  2. Å sette i gang kliniske studier er ikke nødvendig/mulig/etisk ? så det gjøres ikke

Konklusjon: Protonterapi kan ikke etableres som behandlingsform.

Selv om det er kjent at protonterapi vil gi mindre stråling til friskt vev enn ordinær stråleterapi, vet man ikke hva dette vil resultere i og om det i det hele tatt vil ha noen innvirkning for de aktuelle pasientene (811). Likevel er det godt dokumentert gjennom stråleterapiens historie at lavere doser til friskt vev gir færre alvorlige bivirkninger. Går det an å snu på flisa og si at «bevisbyrden» ligger på den konvensjonelle stråleterapien ? det må bevises at den er bedre enn protonterapi for at den fortsatt skal være standard

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

downsizeaplussize

downsizeaplussize

35, Larvik

Kategorier

Arkiv

hits